Rapport fra aksjon mot deporteringen av Mohammad
13 aktivister fra Blitzmiljøet, samt undertegnede, dro opp til fengselet med det overraskende lite orwellianske navnet Politiets utlendingsinternat på Romerike, også kjent som Trandum. Fra fengslet deporteres flere asylsøkere ukentlig, ofte i strid med FNs anbefalninger.
Vi hadde fått vite at den palestinske asylaktivisten Mohammad Abdilrahim Ahmad Abu-Imran (21) skulle deporteres samme dag. I over syv måneder har Mohammad daglig arbeidet og demonstrert for en human asylpolitikk for seg selv og andre.
Trandum – Der det kriminelle er å ha flyktet
Vi ankom Trandum omtrent halv elleve etter litt vanskeligheter med å orientere oss i Romerikes ukjente terreng. Vi samlet oss rundt porten, holdt oppe banneret og prøvde å sørge for at vanlig trafikk fikk gå inn og ut, men hindre at Mohammad ble tvangsutsendt. Politiet tok kontakt med oss, og var høflige… Inntil videre.
Våre kontakter fikk i løpet av denne tiden bekreftet hvilket fly Mohammad skulle sendes ut med, og vi kunne dermed unne oss en sårt trengt spisepause og et avbrekk fra den ubarmhjertige kulden. En times gåtur senere var vi ved det nærmeste stedet man kunne få seg en matbit.
Mat og maktmisbruk
Matbiten ble avbrutt av tre politimenn som kom for å ta personalia på oss. En politimann var fortsatt høflig, en var stum, og den siste viste manglende forståelse på sin egen myndighet og våre rettigheter. Han prøvde gjentatte ganger å få informasjon han ikke hadde krav på. Han henviste komisk nok til papirer han ”hadde i bilen” men som han ikke ville fremvise ved forespørsel. Konklusjonen hans var at folk som kjente rettighetene sine var ”vanskelige”.
Matbiten ble ytterligere avbrutt da en svært lite diskret sivilkledd politikvinne dukket opp med narkotikahund. Hunden var av ukjente grunner mer interessert i en uniformert kollega.
Aksjonen mislykket
Vi ankom Trandum igjen halv fire og stod der til vi så Mohammad bli satt i en politivan. Dessverre var vi for få til at politiet hadde problemer med å rydde oss av veien, og Mohammads bil forsvant mot Gardermoen.
Politiet krevde personalia igjen, før vi fikk tillatelse til å gå. Etter litt videre problemer med det fremmede Romerike, kom vi til slutt til Gardermoen. Vi kom dit ikke lenge etter at Mohammad ble ført ut av bilen og fikk gitt et lite vink til andre aktivister og kamerater som hadde møtt opp for å dele ut løpesedler mot deportasjonen.
Politiet insisterte på å ekskortere oss til flytoget, på bakgrunn av at de hadde gitt oss et pålegg på å dra hjem. (Noe de ikke hadde – Vi hadde sagt vi skulle hjem, men bestemte oss for først å snakke med løpeseddelutdelerne om hva som hadde skjedd.)
Solidaritet med Mohammad
Under årets første snøfall i Oslo, går varme tanker går til Mohammad som går en uviss skjebne i møte. Jeg berømmer alle Blitz-aktivistene for en inspirerende standhaftighet tross kulde, ukjent terreng og et par ganske ufine politibetjenter. Jeg håper og tror at lærdommene vi har tatt av denne aksjonen kan hjelpe oss med å stoppe senere deportasjoner. Mohammads sak er dessverre ikke unik.
I et sjelløst maktapparat må man se til dissidenten for medmenneskelighet.